Møt våre franchisetakere

Tjadlind Arends-Woller — Kvik Leeuwarden

Tjadlind Arends-Woller og ektemannen Ted Arenda åpnet Kvik Leeuwarden i september 2020. Tjadlind jobber med salg i butikken, mens Ted er bak på lageret og sikrer at kjøkkenene installeres perfekt for kunden. Sammen utgjør de et knallbra team.

Tjadlind og Ted var lei av livet som kontoransatte og bestemte seg for å oppfylle en gammel drøm om å drive sin egen virksomhet. Tjadlind hadde ingen erfaring som gründer og heller ingen erfaring innen kjøkkenbransjen. Hvordan endte hun så opp med å drive en Kvik-franchise? Vi spurte henne hvordan det var å starte opp som kvinne i et mannsdominert yrke i det som utvilsomt var en vanskelig periode under koronapandemien.

Fra kontorjobb til kjøkkensalg

Du hadde en kontorjobb og ingen erfaring innen kjøkkenbransjen. Hvordan havnet du hos Kvik?

Jeg jobbet på hovedkontoret til Friesland Campina. Jeg har alltid vært arbeidstaker og hadde ingen erfaring fra kjøkkenbransjen. Men jeg har alltid hatt et ønske om å starte min egen virksomhet innen interiørdesign. Da jeg var student, jobbet jeg mye i utlandet og fikk en fot inn på eksportsiden. Da jeg fylte 40, begynte jeg å tenke at jeg hadde en god jobb som jeg kunne fortsette i fram til pensjonsalder. Men drømmen om å starte min egen butikk forsvant ikke.

Jeg har flere ganger tatt kurs innen interiørdesign, bare for min egen del. Skandinavia er favorittstedet mitt å reise på ferie til, og jeg har et Kvik-kjøkken hjemme. For å få tak i kjøkkenet mitt måtte jeg kjøre fra Friesland til Randstad fordi det ikke var noen filial i nærheten av meg. Kvik appellerte til meg på grunn av selskapets design og åpenhet. Jeg ville ha min egen butikk, men ikke en liten interiørbutikk. Da hadde jeg nok kjedet meg. Jeg ville ha noe større, helst med en internasjonal vri. Med Kvik falt alle brikkene på plass. Så jeg hadde ingen erfaring innen kjøkkenbransjen, men man kan lære seg alt mulig, og jeg var overbevist om at jeg hadde det som skulle til for å lykkes.

Hvordan gikk det i starten?

Kvik delte min mening og ville gi meg muligheten. Jeg måtte sette meg inn i bransjen. Det som var vanskelig, var at hele prosessen startet rett før koronapandemien, og akkurat da vi hadde signert alle papirene, ble verden snudd på hodet. Det merket jeg godt under opplæringsperioden, da de fleste butikkene måte stenge. Det var ikke mulig å få personlig veiledning fra Danmark, og det var få muligheter for å observere andre Kvik-franchisetakere. Så det meste måtte seg sette meg inn i ved hjelp av internett.

Verden stengte ned, men mange bestemte seg for å pusse opp hjemmene sine. Det var enorm etterspørsel etter nye kjøkken, noe som på den ene siden var veldig bra, men på den annen side gjorde en rolig oppstart umulig. Det var også vanskelig å overholde alle reglene. Er dette feil fordi vi ikke har lært om det ennå? Er dette veiledningsavgifter? Er omstendighetene dårlige? Da er det fint å ha en franchisegiver som gir deg muligheten til å lære ting underveis.

Valgte du bevisst en franchise, og hva er fordelene med dette?

Jeg nølte litt med å skulle bli franchisetaker fordi jeg hadde et bestemt bilde av det i hodet. Ideen om å være bundet fast. Jeg presser grenser og bryter regler, men alltid til det bedre, og det er noe Kvik setter pris på.

Hvordan gjør du butikken til din egen?

Jeg bestemte meg for at butikken skulle ligge midt i byen og ikke i et industriområde. Jeg måtte kjempe for det, da folk var redde for at butikken skulle bli for liten. Heldigvis gikk Kvik med på ideene mine, og nå som dette går bra, vil Kvik til og med fokusere mer på slike filialer. Bygningen ser litt mer ut som en lokal bedrift, så det føles ikke like mye ut som den er en del av en kjede.

Jeg har alltid friske blomster, og du får en god kopp kaffe med noe godt på siden. Jeg ønsker å gi en stuefølelse som utfyller den «kalde» oppfatningen man har av dansk design. Franchiseorganisasjonen ønsker det beste for hele selskapet, så de tar imot ideer. Jeg kan være sta, men jeg får støtte hvis det er noe som kan være til fordel for selskapet. Det gjør Kvik til en trivelig franchisegiver å samarbeide med. Etter noen måneder fikk jeg til og med spørsmål om å bli med i produktrådet, som tenker ut nye produkter og innovasjoner.

Jeg liker at franchisegiveren tar seg av mange overordnede saker, slik at jeg kan fokusere på min egen virksomhet.

— Tjadlind Arends-Woller — Kvik Leeuwarden

Hva er fordelen med en franchisemodell som den Kvik har?

De andre franchisetakerne er å finne over hele Europa. Hvordan gjør de det i andre land? Hvilke ideer kan vi ta i bruk? Det er lærerikt og interessant. På nasjonalt nivå er franchisetakerne også kollegaene dine, og dette kan være både hyggelig og nyttig. Jeg liker at franchisegiveren tar seg av mange overordnede saker, slik at jeg kan fokusere på min egen virksomhet. Jeg skulle gjerne involvert meg i ting som bærekraft og innovasjon, men det har jeg rett og slett ikke tid til. Derfor liker jeg at franchisegiveren står øverst i rekka og tenker gjennom ting, ser på det store bildet og fungerer som en drivkraft. Så mye kan man rett og slett ikke oppnå alene.

Vi har regelmessige møter med nederlandske franchisetakere. Så har vi konsultasjoner med små workshops og samtaler om hvilken retning vi går i. Hver franchisetaker driver sin egen butikk, men man kan alltid ta kontakt med hverandre.

Signert med rosa penn

Hvordan er det å jobbe som kvinnelig franchisetaker i kjøkkenbransjen?

Det er virkelig et mannsdominert miljø. Jeg var den første kvinnelige franchisetakeren som signerte sin egen franchisekontrakt. Det likte jeg. Jeg signerte kontrakten min med rosa penn. Det er selvsagt flere kvinner i franchiseverdenen og også innen Kvik-filialene, men det var fortsatt mannens signatur på kontrakten.

I butikken får jeg noen ganger høre: «Jeg vil snakke med eieren.» Det er meg. «Ja, men jeg vil snakke med den faktiske eieren.» Fortsatt meg. Noen ganger blir det stilt spørsmål for å teste om jeg faktisk vet hva jeg snakker om. Folk er ennå ikke vant til at kvinner også kan selge, gi råd om tekniske aspekter ved, måle og montere kjøkken. Så jeg må virkelig vise hva jeg kan og ikke gi etter.

Andre kvinnelige franchisetakere har startet opp etter meg, så det blir sakte men sikkert mer vanlig. Det jobber kun kvinner i butikken min. Det er ikke sånn at menn ikke får lov til å jobbe for meg, det bare ble sånn, og jeg liker det faktisk. Jeg synes også det er flott at flere kvinner ønsker å bli kjøkkendesignere. Hvis du liker det og er god på det, hvorfor ikke? Jeg har 18 år gamle lærlinger både i butikken og på lageret. Det gir meg mye energi når de sier at de liker å montere skap.

Hva er Kvik-drømmen din?

Jeg vil ha en fin butikk der jeg liker å jobbe sammen med de ansatte, og jeg vil tjene penger på det. Jeg vil at alle kundene skal føle seg velkomne og ivaretatt når de kommer inn i butikken. Jeg vil formidle at vi er imøtekommende, at det er enkelt å komme inn og så dra med drømmekjøkkenet i boks. Min største drøm er å få flere kvinnelige ansatte, både designere og på lageret. Jeg vil vise at dette ikke lenger skal være et mannsdominert miljø. Jeg vil ikke høre ordet «kjøkkenbonde» lenger, der skal jeg stille meg lagelig til for hogg.

Er du vår nye franchisetaker?